weekend i rotterdam..

da er turen nesten helt over. Tilbringer en helg her hos min søster og philipp (typen)

Under den siste middagen vår med mamma og pappa i går konstaterte vi at de 4 ukene, 4600 kilometerne, 4 båtturene, 12 forkjellige overnatningstedene og ikke minst de mange møtene med de afrikanske dyrene gikk overraskende bra.

For de som er interresert i kart og geografi og slikt kan jeg kort oppsummere den totale reiseruten vår. vi begynte med flyturen fra amsterdam til mtwara med mellomlanding i nairobi, dar es salam og lindi (hvor jeg og janne gikk ut av flyet for ingen hadde nevnt noe om den mellomlandingen med det lille propellflyet vi fløy. og jeg kan heller ikke huska at m og p nevne at flyplassen i mtwara var en lang gressslette så vi gikk fort inn i flyet igjen som bare stoppet i 5 minutter) fra mtwara kjørte vi bil til matema son ligger langs lake nyasa (også kjent som Malawisjøen (malawi het nyasa før…)) hvor vi stoppet for å sove i masasi og songea. deretter gikk ferden videre til ruaha. En av de største nationalparkene hvor vi tilbrakte 3 herlig netter. deretter kjørte vi en kort tur til mikumi hvor vi ble en natt for å så ta turen til tanga i en jafs. etter et par dager hos noen venner av m og p farte vi av gårde i hundre til mto wa mbo (tror jeg, litt usikker på stavingen, men det betyr “myggelva”) derfra tok vi en dagssafari til ngorogoro krateret før vi gjorde full retrett til moshi som ligger ved foten av kilimanjaro. Etter et par maurfyllte netter på et tysk guesthouse med en tilbakestående kvinnelig kelner tog vi siste etappe med bil til dar es salam. her sov vi på guest housen til firmaet som m og p jobber for. Her fikk vi vasket klær og sove med takvifte. deretter kastet vi oss ut på sjøen med “zanzibar sea express III” til stone town og tok en drosje helt nord på øya hvor vi tok det heeeeelt med ro. fire dager senere og solbrente på nesa tok vi en overfyllt toyota hiace tilbake til stone town hvor vi tilbrakte den siste natta på et hotell med swimming pool og resturant på taket. båtturen tilbake var noe kvalmende, men vi kom fram hele. aller siste etappe var i natt med KLM flight nr KL 569 som brakte oss nordover og det hele ble avluttet med en av de mest silkemyke landingene jeg har vært med på. Alt i alt en veldig fin tur.

et par ting jeg ikke har nevnt…

for å nevne zanzibar først. siden internett forbindelsen der var tilnærmet analog linje var det nesten umulig å gjøre noe som helst. dyrt var det og, men her kommer det:
zanzibar var HERLIG. spesielt de fire første dagen på beachen. Den er akkurat som pa bildene. grønne deilige palmer, hvit, finkornet strand og soleklart vann. Etter en lang reise gjorde vi egentlig ingenting disse fire dagene. jeg hadde ikke på meg sko en eneste gang. men her merket vi egentlig for første gang turisme i tanzania. nesten alle andre stedene vi har vært har det nesten ikke vært noen wazungus, men her florerte de. særlig italienerne var godt representert. har bare gode ord og si om den stranda vi var på, absolutt herlig!
Stone town var noe slitsomt fordi alle vil bare ha penger av deg på en eller annen måte. En junkie som jeg nektet å kjøpe en cd av kalte meg rasist fordi jeg sa nei. inne i handlegatene (hvor alle butikkene solgte det samme) var det tiltider ville tilstander. og på grunn av min nye hårfrisyre fikk jeg ekstra mye oppmerksomhet. men noe jeg spiste den dagen satt meg ut dagen etter. jeg våknet av at jeg måtte skikkelig på do. (snakker ikke bare litt tissing her) slik fortsatte det gjevnlig fra 07.00 til 15.00. i og med at flyet vårt gikk klokka elleve, fryktet jeg at jeg måtte tilbringe flyturen på toalettet, men to kraftige curryer (en til lunch og en til middag) gjorde susen og satt en stopper etter klokka 16.00 en soppas stopper at jeg nå frykter at det motsatte har inntuffet i tarmene mine siden jeg fortsatt ikke har vært ordentlig på do 24 timer senere. merkelig dette her, men det var en ny, kanskje ikke spennende, men interresant opplevelse i hvert fall.

det nærmeste vi kom korrupsjon;
på den siste bilturen vår fra moshi til dar es salam ble vi stoppet av politiet et par ganger. Første gangen ble pappa tatt i 79 i 30 sona (!!) dette ville resultert i ville bøter og fengslig i norge, men i tansania er det offisielt 20000 shilingi (100 kr, tilsvarer omtrent en ukeslønn for den tnasanianer som har jobb) pappa betalte for han ville ikke ha trøbbel. drøye 100 km fikk vi vår første punktering. mens mamma og janne holdt et veldig godt øye med sakene våre (de lokale menneskene (dette var midt ute i ingenting) kom med en gang.. mulig at noen av de yngste knapt nok har sett en mzungu) skiftet jeg og pappa dekket på drøyt 5 minutter..) vi stoppet på nærmeste sted for å fikse dekket (pappa ville unngå å kjøre uten reserve dekk. skjer det en gang til så er du så godt som strandet der du står…) uansett.. mamma kjører videre og fem minutter etter at vi har kjørt ut fra bensinstasjonen stopper politiet oss nok en gang.. vi har vist nok kjørt over 50 i 30 sona.. ikke så ille som sist men ille nok. Politiet står på andre siden av veien og mamma roper på sin beste kiswahili “jeg kan ikke tro at jeg kjørte for fort”. De spør: “hva jobber du som?” “jeg er doktor”, svarer mamma..da vinker de oss bare videre.. dette var en ganske interresant opplavelse men visst nok ganske vanlig for landet. litt skuffet over at vi ikke kom over en direkte korrupsjon selv om det var en politipatrulje som stoppet oss og sa at vi måtte betale 5000 shilligi i en slags EU-kontroll. vi så aldri noen kvittering..

men men.. nok er nok.. det er masse ting jeg kunne skrevet, men det spørs om noen gidder å lese dette en gang..

Jeg har hatt en knall ferie og ser nå frem til å komme tilbaker til det normale liv igjen.
takk for nå!

s

….videre til Dar es Salam

Siste posten ble bare saann… vet ikke hvordan, men det kan ha noe med de tanzianske forholdene og gjoere eller at jeg tastet litt feil…

uansett.. en liten rask hilsen fra Dar.. Her er det VARMT, men et yrende liv og masse spennende kriker og kroker. Er naa paa et sted som heter The Slipway. Et ultra Wazungu sted (Les forklaring i forrige post) Fant en liten nettsjappe hvor jeg kan skrive dette og janne kan ordne alle avtalene sine for september… Forresten saa skjedde det i natt igjen. Mens jeg ligger aa leser Wallander boken min vaakner janne plutselig til Liv og sier hoeyt :”i bilen, i bilen” Fordypet i Wallanders tanker skvetter jeg naturligvis til. Jeg hadde ikke helt innsett at janne hadde sovnet, men saa skjoenner jeg hva som er i gjaere. Jeg proever aa “vekke” henne, men med en utrolig sint og snurt tone sier hun; “men jeg er jo vaaken” tydelig irritert over at jeg ikke svarer henne paa hennes henvisning om “i bilen” saa sier hun snurt “bare glem det…” og sovner umiddelbart igjen.. Jeg tror kanskje noen har bortfoert janne paa et eller annet tidspunkt og gjordt noe med henne. Innstalert en microchip. Det ser ogsaa ut som denne chippen kjoerer paa et Microsoft-basert operativsystem og er heller ustabilt helle tiden siden det som kommer ut ikke “maker sense” paa noen som helst maate.. nok om det..

I morgen skal jeg kanskje til frisoeren, men det er noe usikkert. vi faar se.. kanskje jeg kommer hjem med en ny sveis?

beklager all skrivefeilen i den forrige posten. Alt gikk bare veldig fort og en time foeltes som et knapt kvarter.

baadaye

s

Moshi..

Morn morn allessammen.

Endelig fant jeg og Janne en internetcafe. Et trang lite hjoerne som ikk lukter saerlig koselig, men har minst 30 pc’er med nyeste versionen av Windows innstalert og en forbindlese som faktisk ikke er for treig. Rommet er fullt av wazungus (hvitinger)(Dette er foroeverig et uttrykk alle smaa negerbarn roper etter oss naar vi kjoerer forbi i vaar toyota land cruiser prado 2.5l turbo sx. noen av dem blir helt forferdet naar de ser en Mzungu (samme bare i entall..)

 Siden vi forlot Mtwara for litt under to uker siden har vi tilbakelagt 4000 km paa kryss og tvers av landet og utrolig nok har vi ikke punktert en eneste gang med tanke paa at ca 1500 av disse kilometerne var heller daarlig “dirtroads”. Paa denner reisen, som ogsaa inkluderer safari (som foroeverig betyr reise paa kiswahilii) har vi sett mye av det som karakteriserer tanzania. Mye forskjellig natur. baade jungel, savanner, oerken, skog, te-aakrer, bananplante skoger, fjell, sletter, kratere og selvfoelgelig bebyggelse. Denne er noe spredt til tider, man kan observere en og annen leirhytte langs veien, som man noen ganger tror at skal rase sammen naar som helst og noen ganger er disse hyttene samlet i mangfold og da vet man at man er i en liten bygd. Det som er mest paafallende med disse bygdene er at mennen sitter langs veien og gjoer rett og slett ingen ting, mens konene gaar flere timer etter vann, lager mat. passer barna osv sitter mennene og skravler. Men paa tross av dette ble jeg fortalt at den nye regjeringen her faktisk har en likestillingsminister. jaja, skal ikke dvele saa lenge paa dette, har jo ikke satt meg ordentlig inn i det.

Som overskriften sier er vi naa landet i moshi.. En by paa foten av kilimanjaro. Som jeg synes er et heller imponerende syn. Moshi ligger paa ca 815 meter over havet og toppen, som er ca 30 km unna i luftlinje ligger paa ca 5895 meter over havet. Det er et fritt staaende fjell og stikker rett og slett bare opp av jorda. Da vi kom kjoerende fra Ngorogoro krateret i gaar var det nesten skyfritt og vi junne faktisk se den snoedekte toppen og siden det er vinter her naa er  det extra mye. Men vi har dessverre ikke tid til aa klatre det naa, noe jeg har planer om aa komme tilbake aa gjoere en eller annen gang.

Etter aa ha vaert i to forskjellige National Parker (Ruaha NP og Ngorogoro) har vi naa sett en mengde forskjellige dyr, for aa nevne noen: Loeve, Elefant, Giraff, zebra, hyene, floghest, impala, thompsons gazelle, Kirks Dik-dik, Afrikansk villkatt, krokodille, wildebeest (gnu), hartebeest (slektining av gnuen), waterbuck, dromedar, gribbe, crowned crane, the secretary, african fish eagle, falker, bavianer, villsvin og ekorn. Det var de jeg kom paa naa, men janne har skrevet liste kanskje jeg nevner dem senere..

Det maa jo nevnes at da vi sov i Ruaha River Lodge kunne vi hoere baade hyener og loever, med tanke paa at bandaene (smaa hytter) vaare laa midt ut i bushen uten noe som helst form for gjerde eller forhoeyelse ga dette meg litt av hvert til aa tenke paa. JAnne og jeg fikk ogsaa vaar egen hus elefant, doept til noe saa originalt som dumbo. Foerste morgenen sto jeg opp og saa paa soloppgangen i sju tiden og plutselig kom det en svaer hann elefant(som saa oftest gaar alene) ned til busken ved siden av bandan vaar for aa spise frokost. Vi satt og saa paa den litt og saa gikk vi til fokost. Da vi kom tilbake stod den naermest oppaa verandaen vaar. Litt naervoes klarte jeg aa snike meg til aa faa laast opp. Litt skummelt oeyeblikk da den begynte aa grynte og riste litt paa hodet noe som er et sikkert aggresivt tegn. Natten etter ble jeg vekt av at den samme elfanten sto en meter uten for vinduet jeg laa under og spiste litt nattmat. Janne vaaknet selvfoelgelig ogsaa.. den spiste rundt en halvtime foer den forsvant. Veldig fascinerende, men ikke like uforstaaelig i og med at dn maa spise ca 250 kg groen hver dag.

Janne vekte meg ogsaa en natt og sa at jeg maate ligge helt stille, jeg ble selvfolgelig litt nervoes(dette var i ruaha) jeg spurte hvorfor og hun sa at noen hadde lagt alle halskjedene hennes paa beina mine jeg maate le litt foer hun forsvant paa do. da hun kom tilbake spurte jeg igjen om hva hun snakket om, men da sa hun bare (hun forsto faktisk at hun snakket bare tull) “nei, naa skal jeg sove” saa sovnet hun. Jeg maatte le litt til.. Dagen etter fikk jeg forklart at dette var normalt. (?)

Naar detgjelder mat i dette kan det til tider vaere litt ensformig. Det vi har blitt tilbudt og spist spist paa de fleste steder vi har overnattet er grilla kylling (som saa oftest er saa seig at du knapt nok klarer aa tygge gjennom) med pommes frites. Paa kiswahili heter dette koko a chipsy.

men naa gaar tida mi ut og jeg maa slutte. Naa baerer det videre til

Mtwara..

 Jambo! Karibu a Mtwara!

 Da har vi kommet frem til denne lille fredlige byen her nede i soer. Etter et par dager med litt regn titta sola frem for alvor i dag og simonsen fikk etter en time i sola en kraftig forbrennelse paa kroppen. Maa innroemme at jeg kanskje undervurderte den afrikanske sola, men men.. Varmen her er veldig behagelig, men klam, og jeg nyter hvert sekund. Om fire uker sitter jeg jo igjen i septemberkalde norge..

 Vi har vaert rundt og sett paa byen og det virker som en liten koselig by, uberoert av turister. Til og med byens beste hotell har problemer med aa faa hjulene til aa gaa rundt. Det er derfor ikke saa merkelig naar vi blir med M og P til markedet for aa kjoepe appelsiner, at vi blir glodd ned som om vi var de foerste hvite menneskene her. Ganske snaal opplevlese maa jeg si. Men, de kjenner igjen M og P (de kjenner hver eneste hvite persom i byen og vet derfor at vi er “turister”) og er alltid like hyggelige og hilser. Noe som er en omstendelig prosess her i tansania. Til og med med fremmede mennesker sier man tre fraser hver foer man er ferdige. Foer i dag, da vi besoekte en sykepleier som mamma jobber med tror jeg det tok ca 5-10 minutter med hilsninger og slikt foer kona endelig sa velkommen til oss. Ikke nok med det. Da maten var servert, satt vi (Les: M og P, janne og jeg, ikke de fire andre som bodde der) oss til bords. Vi fikk servert kokkoskokt ris, stekt fisk, tomatsalat, (som jeg foeler at magen er i full gang med naa..) boenner (magen holder forsaavidt pa med de og, spinat og kjoepevann. (Innfoedte vet at vi hvitinger ikke taaler springvannet her. Da kan det bli dokoe veldig fort..) Foer vi spiste kom Mama Good Luck (vet ikke hva hun heter, men her i landet blir man kalt Mama og navnet paa det yngste barnet, mamma er derfor Mama Simon (jeg foeler meg beaeret..:) soennen hennes heter nemlig, du gjettet riktig, Good Luck. Mulig fordi han var veldig daarlig da han ble foedt og trengte “good luck” paa veien..) Uansett, Mama Good Luck kom rundt med mugge og fat slik at vi kunne vaske oss paa hendene foer vi spiste. Det er jo vanlig aa spise med hoeyre haand, men vi var heldige aa fikk skjeer. Desserten var appelsin! (som forresten er fantastisk gode her nede, m og p har nemlig anskaffet seg elektrisk juicepresse som er i hyppig bruk) Gisbert og Mama Good Luck er middelklasse folk med forholdsvis god loenn her nede, men boligen dems ville ikke passert hospitsene ved skippergata i norge en gang. Men det virket som om de var fornoeyde med livet aa hadde det de trengte. Etter maten fikk vi brus, mens m og p bablet i vei paa kiswahili med de voksne i huset. Selv om vi ikke skjoenner stort var det en fasinerende opplevlese, spesielt da en kylling dukket ut av kjoekkendoera for aa si hei.

 M og P fortalte om gjoermte og humpete veier foer vi kom, men jeg forstaar naa at jeg ikke forsto da. Det har jo blitt skrivd i det vide og det brede i VG i helga om hvor daarlige veier i norge, men her er du heldig om hovedveien fra oest til vest i landet i det hele tatt er asfaltert.. Noe vi kommer til aa sjekke ut de naermeste dagene naar vi forflytteross langs denne veien oestover mot malawisjoeen. Hvor det sies at myggen er hissigere en noe annet sted her i soer. Jeg er glad mamma legger malaria medisinen klar paa frokostbordet slik at jeg ikke faar feber og kaldsvette blandet med kramper. Transporten vaar er m og p sin forholdsvis nye toyota prado landcruiser. 4WD og sport dempere skal gjoere det mulig for oss aa gjoere unna, hvis vi er heldige, 400-500 km paa kanskje 11 timer hvis veien ikke har regnet bort eller at vi faar motorstans 100 km fra naermeste bebyggelse som kanskje har en fyr som har skrudd paa sykler og kanskje toer aa sku paa den firhjulsdrevne pluggen vaar. Dette er jo selfoelgelig bare hvis pappa stoler paa fyren, noe jeg tviler paa.

 Jeg kan ikke annet enn aa glede meg til denne turen. Etter bilferier i europa siden jeg kunne krype er dette virkelig forandring jeg ser frem til!!

Hils forresten paa vaar venn Hoppetussen som pappa smadret i stua. Et forferderlig vesen som aldri burde sett dagens lys. Ser ut som en bille og hopper som en gresshoppe. Haaper jeg aldri ser et slikt vesen innenfor myggnettingen min!!

 Dette ble mye mer enn planlagt, men naa vet dere alstaa litt mer om turen.. kommer med mer ved neste anledning!

Haaper alle har det bra ellers!

s

PS:Leste netopp ferdig da Vinci koden. Veldig fasinerende bok. Ligger virkelig gralen der han skal ha det til?

PPS: Unnskyld alle ae, oe og aa-ene, men pappa vil ikke ha norskt tastatur..